|
|
|
|
|
| 2009-10-05 | | Attraktivitet og regionalisering i Indre Skandinavia | 
KRÖNIKA: Jeg vil først få takke for muligheten til å være kronikør. Mine kronikker vil i hovedsak har sin bakgrunn i forskningssamarbeid og analyser rundt regionale utviklingstrekk og regionalpolitiske utfordringer i Indre Skandinavia. Her samarbeider vi i Østlandsforskning (som holder til i Hamar og Lillehammer) med Centrum för forskning om regional utveckling ved Karlstads Universitet og med Högskolan i Dalarna.
|
|
Indre Skandinavia er en av tre regioner definert innenfor Interregs IVAs Sverige-Norge-program. Regionen består på svensk side av Värmlands og Dalarnas län med 31 kommunene og 550.000 innbyggere og på norsk side av Hedmark fylke og deler av Akershus og Østfold fylker med totalt 75 kommuner og 475.000 innbyggere. Det er store ulikheter innad i Indre Skandinavia når det gjelder utviklingstrekkene hittil, og utfordringene og mulighetene fremover.
For det første har det vært nasjonale forskjeller i utvikling mellom Norge og Sverige som er synlige innenfor Indre Skandinavia: Befolkningsveksten har de siste tiåra vært sterkere i Norge enn i Sverige grunnet høyere fødselsoverskudd (innvandringen har vært noe sterkere i Sverige). Ulike fødselsoverskudd skyldes igjen både ulik alderssammensetning og høyere fertilitet blant norske kvinner. Samtidig var lavkonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet langt dypere i Sverige enn i Norge og også veksten utover på 1990-tallet var langt sterkere i Norge. Dette henger i stor grad sammen med ulike statsfinansielle muligheter til å motvirke internasjonal lavkonjunktur gjennom offentlige budsjetter. Dette forhold er på nytt synliggjort det siste året i kjølvannet av finanskrisen.
For det andre er det jo slik at sentrum vokser mer enn periferi i begge land, men at norsk side av Indre Skandinavia kan sies å være mer sentral i norsk sammenheng enn svensk del av Indre Skandinavia er i svensk sammenheng. På norsk side finnes alt fra Norges mest sentrale og raskest voksende kommuner i Oslos nærområde til de mest perifere med sterk tilbakegang. Også på svensk side er det store ulikheter mellom vekstregioner som Karlstadregionen og Falun-Borlänge og de mer perifere delene av Värmland og Dalarna. Likevel er ulikhetene mindre her og de mest sentrale og hurtigvoksende kommunene i Sverige ligger ikke, som i Norge, innenfor Indre Skandinavia.
Store deler av Indre Skandinavia sliter altså med svak befolknings- og næringsmessig utvikling, dvs. de sliter med å fremstå tilstrekkelig attraktive i forhold til å trekke til seg tilflytting og bedriftsetableringer. Tradisjonelt har regional- og distriktspolitikken i stor grad dreid seg om næringspolitikk og mye av næringspolitikken har dreid seg om å skape attraktivitet for eksisterende og nye foretak/bedrifter. Gjennom de siste tiåra har det imidlertid skjedd grunnleggende endringer i viktige regionaløkonomiske sammenhenger som medfører at bosetting er blitt minst like viktig for å få til næringsutvikling i en region, som næringsutvikling er for å få til bosetting. I hvert fall vil ikke tradisjonell næringspolitikk lenger kunne virke alene uten sammen med tiltak for å gjøre det attraktivt å bo: "bolyst".
Samtidig med at betydningen av bosetting som kilde til næringsutvikling er økt har det skjedd en betydelig regionforstørring i Indre Skandinavia. Årsakene finner vi i bedre fysisk infrastruktur i form av veier, kollektivtilbud og bredbånd, endret yrkes- og næringsstruktur og mer fleksible arbeidsformer (fleksitid, hjemmekontor mv.). Regionforstørringen gir mulighet for å separere beslutninger om bosted og arbeidssted innenfor stadig større geografiske områder. Regionforstørring og -sammenkopling vil normalt stimulere økonomisk aktivitet og gjøre en region mer attraktiv for personer og bedrifter. For Indre Skandinavia er det spesielt interessant hvordan innpendlingsområdet og vekstsonen rundt Oslo stadig utvides og gradvis har krysset grensen til Sverige. I tillegg ligger det interessante muligheter gjennom regionforstørringen rundt Gøteborg og Stockholm og langs transportkorridorene mellom de tre storbyregionene. Regionale utviklingsstrategier basert på regionforstørring gir imidlertid også utfordringer i likestillings- og miljømessig perspektiv som det er viktig å få innsikt i for å kunne ivareta. Disse strategiene er heller ikke like relevante i alle deler av Indre Skandinavia.
Indre Skandinavia har dermed både muligheter og utfordringer knyttet til pågående regionalisering/regionforstørring og til den økte betydningen av attraktivitet for bosatte (peoples climate/"bolyst"). Utgangspunktet for vårt omtalte forskningssamarbeid er å øke kunnskapen om disse utviklingstrekkenes konsekvenser for ulike deler av Indre Skandinavia, og om hvordan de kan utnyttes av lokale, regionale og nasjonale aktører når regionens egenutvikling skal fremmes eller når regionalpolitiske mål og tiltak skal utvikles og iverksettes.
Morten Ørbeck
Forskare
Östlandsforskning
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|